Minner

Når Inger ringte og spurte om strykejernjula, kom jeg til å tenke på hva slags minner har jeg egentlig fra barndomsjuler. Det var jo ikke så vanlig med noe spesielt til middag i jula, det blei det man hadde, sier min mor. Det eneste faste var risgrøt julaften, hvis man hadde god råd, var det rømmegrøt oppå.
Da jeg var 5-6 år hadde vi flytta i eget hus. Min yngste tante var heime hos min bestemor, oh jeg var muligens på besøk der. I den tida var det spiskammers i husene, og jeg gikk inn der. Og der sto det tallerker og krus med nisser på (dette var av de aller første fra PP), og jeg lurte selvfølgelig på hvem disse var til. Min tante dreiv og sydde på forklær, slike som ser mer som en kjole foran og går i kryss bak, og måtte absolutt prøve på meg. Og forklaringa, som blei godtatt og trodd på, var at alt dette var til de nissene som bodde i den store skavlen utafor kjøkkenvinduet! Jeg hadde ikke hørt noe særlig om nisser, men jeg så jo bilde av dem på tallerk og kopp, så det var helt akseptert.
Tror ikke at jeg reagerte så særlig på det når dette blei pakka ut. Kan ikke huske noe om det, bare at dette skulle være til nissene.