Fredag skulle bilen vår komme heim. Det blei uvær, ferga blei stoppet torsdag, og i tillegg blei turen forsinka av trailer som sto, og dårlig vær over Saltfjellet. Men sjåføren prisa seg lykkelig da han kom til Fauske og fikk høre om veistenging lenger sør, for da syns han det var nok køstå for han.
I siste tunnell på Hamarøya døde bilen, stille og rolig, uten dramatikk eller fæle lyder. Den bare ville ikke mer. Så der sto han da, måtte få tak i bergingsbil, og kom omsider til Innhavet på natta.
Det var julebord i husflidslaget. Vi dro heim litt seint på kvelden, og jeg fikk sånn guffen følelse i magen, og måtte si til Unne at nå er noe galt igjen, men vi trodde jo begge at det var noe helt annet. Kom heim, møtte far sjøl, og får høre om bilen, og får beskjed om at jeg sannsynligvis må kjøre til Hamarøya og tømme bilen. For i tillegg til vanlig bagasje, var det julegaver, og et fryseskap med elgkjøtt i den!
Klokka nærmer seg 1 på natta da meldinga kommer om at Viking kommer til Sortland med bilen, og at de har satt på frysing på skapet! De skal ta ei ferge litt tidlig på dagen. Så da er det nok å kjøre til Sortland for å tømme bilen. Men nattesøvnen var spolert likevel.
Ankommer Sortland (sa før jeg dro at bilen skal ikke komme heim igjen, nå blir den bytta), er det stengt! Alle på julebord i Riga. Det hadde jeg ikke fått med meg, fikk høre det da jeg ringte heim for å si det. Så nå står den der, og vi vet ikke hva som er galt, og hva spasen vil komme på. Jo, flaks skal man da ikke ha.