mandag 19. mars 2012

Det blei så stille

Lørdag kveld var det over, og det blei så stille, mor. I mange dager, ja til og med uker, hadde du strevd med smerter, med ei arm som ville leve sitt eget liv, med alle de ting du ville si, men som v i ikke forsto. Du skjønte hvor det bar da du kom til sykehuset sist. Da gråt du for første gang og sa : jeg kommer aldri mer heim. Så sant det blei!
Og så mye du hadde på hjertet! Og vi som ikke forsto noe!
Bare de aller siste dagene var du smertefri, men da var du heller ikke bevisst. Og da døden kom, kom den fort, Heldigvis. Men dagene blei tomme, så tomme. Ikke skulle vi på sykehjemmet på besøk, ikke trengte vi å ringe til hverandre for å avtale hvem som skulle sitte hos deg når, og slike ting. Og fremdeles går til deg! Vi tok kaffen hos deg, i huset ditt, i går. Og i dag rydda vi i klesskapene dine, og rydda kjelleren. Noe må vi jo gjøre nå. Noe må vi holde oss i gang med. Men fremdeles har vi nok ikke forstått det hele.
Vi tar avskjed på forskjellig vis. Eldstebror tok sin med deg j går kveld da han satte seg ned og hørte Salmer til alle tider for deg, med deg. Det programmet likte du å høre. I det hele tatt var radioen ei trøst for deg, og den sto på hele tida på sykehjemmet. Det sies jo at man hører til det siste. Og vi fortalte hvem som ringte og sendte hilsninger, hvem vi var når vi kom, hvilken dag det var, og hva som sto i avisen. Ei stund bare jamra du, hele tiden, så om du klarte å høre vet bare du. Og iblandt åpna du øynene og så på oss, men vi vet ikke om du så, og om du kjente oss. Det betyr ikke så mye, vi er sikre på at du vet at vi var der, og at vi var til det siste.
Hverdagene våre blir anderledes nå. Men god reise, og takk for alt du var for oss og våre.

søndag 11. mars 2012

Vi står for underholdninga





på denne restaurante. Mot slutten av ferien samles storfamilein på The President, en restaurant ved stranda. Vi blir 11 stk. Der blir det da sang og musikk etter hvert, og vi som er mange, dominerer synginga litt etter som sangeren går rundt med mikrofonen og lar mange få synge. Og Ann Hege: jeg er imponert over hvor mange sanger du kan teksten på!
Arne og Bjørg blir invitert til å danse sving, dvs Bjørg danser sving, hva den andre danser, er ikke godt å si. Så blir det linedance også, og da er Maya og Lea på "scenen" og danser.
Og vi ber om regninga mange ganger, men får den ikke, så da vi skjønner at vi virkelig vil gå, kommer de med sjampagne! Men vi syns at andre kan overta underholdninga, så vi får endelig betale og gå. Og nå er slutten som vanlig: og alle syns det hadde vært en fin kveld!

Hotellområdet












Siden det var et stykke vei ned til stranda, gikk det buss hver halve tine, med guide. Og på venteplassen sto dette formklipte treet. Vi fant dette med vridde stammer rett utafor anlegget vårt, og jentene våga seg til å plukke blomster der også. De har tatt bildene, også det der de begge er med.

Hotellet og byen












Hotellet var digert, mange bygninger, og høye bygninger, Det lå opp mot fjellet, og dermed over byen. Bakerste bygning var høyest, hadde mange tårn og så ut som et slott når vi kom oppover mot det.
Vi hadde en "oppdagelsestur" med jentene, og da var vi så høyt opp i øverste bygning som vi fikk lov til å komme og tok bilder utover anlegget og byen.

Tenerife


Forts. fra forrige innlegg:
Vi var da på tapasrestaurant! En gedigen skuffelse! Dyrt var det, og lite mat. Restauranten var anbefalt på hotellet vårt, men vi spør aldri mer om råd. At vi seinere fant restauranter med mye bedre tapasmeny, gjør ikke saken bedre, for de hadde det i tillegg til annen meny, mens det var en ren tapasrestaurant vi besøkte.
Men utafor restauranten sto denne bilen!

Ute og spiser

Og her er vi da ute og soiser middag. Alle koser seg: til klokka blir 1/2 9 på kvelden! Da har noen tatt batteriene ut av Lea, og hun slokner. Er vi et stykke fra hotellet, må vi ta drosje for hun er helt slått ut. Jaja, vi andre skal ikke skryte av sene kvelder vi heller. Har problemer med å være oppe lengre enn kl 10!
Det er kjølig på kvelden, så vi kler på oss!


Matglede


Bare for å bevise at iblandt lager vi middag heime også.
Det er Hege og Frank som står for matlaginga her, mens Arne er vintester.

Tenerife

En av de første kveldene på Tenerife gikk vi i byen, og fant det flotte vannshowet! De spilte fantastisk musikk, og vannet i fontenen skifta fart, retning og høyde på strålene. Blei så fasinert at jeg kan ikke si om musikken hadde noen innvirkning på vannstrålenes gang.
Og operaen eller kulturhuset på andre siden av gata besto av to fløyer (som på bildet), med bueskyttere på taket på begge. Mellom fløyene var inngangspartiet, ikke riktig så storslått. Men vannfall var det der også.