søndag 9. august 2009


Dette er hva jeg syns er det morsomste med lappeteknikk. Små lapper satt sammen, og helst til noe stort, som et teppe, slumre- eller sengteppe. Ser i ettertid at jeg kunne kanskje vært heldigere med fargesammensetninger noen ganger. Men ettsom jeg er leser av diverse bøker/blad om lappeteknikk, har jeg lært at ingen farger eller stoffer er feil. Blei så glad da jeg leste ei bok fra Lise Bergene der hun skriver om "umulige" farger, og om seriesying, og om å ha et lager med ferdige lapper til å sy sammen innimellom annen sying. Det har jeg gjort lenge, så nå føler jeg meg ikke så "teit" lenger. Iblandt kan det gå fort i svingene, slik at kanskje ikke alle fire hjørnene passer like godt sammen, men etterhvert som man syr, lærer man jo teknikker etterhvert. De som har sydd lengre enn meg, og som er i husflidlaget, har alltids et eller annet gullkorn å komme med. Dette teppet tror jeg blei sengeteppe til et "privat" barnebarn.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar