Tyrkia

Vi reiser deretter til Tyrkia for å være med på busstur rundt i sørvestlige del av Tyrkia. Ikke spesiellt varmt, men rosene sto i blomst, tagetes og stemor var nyutplanta så det ut som, og i skogen fant vi den lille blå som jeg ikke vet hva er.

"Lutefiskselskap"

Det er både tobeinte og firbeinte med i selskapet. Og barn og voksne. Og siden vi ikke kommer til å være i Hønefoss julaften noen av oss (bare vertskapet), så feira vi 40-årsdag med samme. Stig Jarle blir nemlig 40 på julaften, om han vil eller ikke! Og vi brakte med en stor skarv som bursdagsgave fra oss alle. Skarven henta i Lofoten, og steinen den står på fra Finnmark.

Vi havner i Hønefoss

Der er det lutefiskmiddag etter hvert. Det er den egentlihe grunnen til at vi drar sørover på denne tida. Far med sjøllaga lutefisk. Og så samles de tre søsken med sine familier, og onkel og tante fra Horten.

Ferie

i november. Vi starterturen med å ta hurtigruta til Trondheim. Det er Polarlys. Vi får lugar helt bakerst, og det blir ikke mye soving på meg som er avhengig av at det er nokså stille.

Det blomstrer i november

Stemorsblomst og , blomkarse, og for ikke å snakke om krabben blomstrer så flott i november. 12 grader i dag, men så kom regnet! Så cupkampen blei sett heime, og før vi kom oss i bilen, rant vannet av oss. Og på tur heim kom jeg på: det henger regntøy i uthuset!

Fiske

Siden fredag var så fin, skulle far sjøl sette sildgarn. Han har hatt problemer med motorene til båten, men hadde heime en liten motor som han mekka på og fikk til å gå. Han satte den til å gå en time i uthuset, og alt funka. Men montert på båten, sa den putt, putt og ville ikke mer. Så den blei ingen sildgarn. I stede rodde han bare langs med landet, og endte opp med disse. Og den som måtte kjøre heim og få fisken i frysen, gjett hvem det var? (Ikke si det til noen, men vi kom så fort av gårde at jeg ikke fikk med meg hverken garn eller stoff til det jeg skulle gjøre, så jeg hadde nok kjørt heim uansett.)

Hyttetur i helga

Fredag kom med det flotte været. til og med sol, og vi ordna oss for hyttetur i full fart. På veien utover fikk vi se noe som kom springende mot oss, og vi var sikre på at det var en hest som var på rømmen. Men da den dro ut av veien fikk vi se at det var en elg. Og du verden som man kan knote når fotoapparatetet ligger litt nedpakka og når man ikke er forberedt på at noe skal skje etter veien. Så elgen rakk å komme et stykke ut på myra før vi fikk tatt bilde av den.