I et Familien sto dette strikka teppet. Syns det var så fint; måtte få garnet fra Drammen. Tenker ikke bestandig med hodet, så jeg begynte med å strikke fra rettside og fra vrangsida, og det var ikke bare, bare å holde rede på mønsteret på rutene når jeg strikka fra vranen. Men så kom jo Unni innom, og sa: hvoefor strikker du ikke opp noen masker til å klippe i slik at du kan strikke rundt? Satt bare og gapa, for det hadde jeg aldeles ikke tenkt gikk an. Men den som har elever får se, eller var det kanskje ikke slik det var? Var det noe om lærere og elever, eller kanskje om elver? Jaja, ikke rart det er elendig fatt med hodet!
til en herremann i Nittedal syns ikke vi at et HBKskjerf var det verste å få. Vi syns tvertimot at det var en flott gave, og syns at Sander har vært flink med gave til oss. Og vi lover å bruke det, selv om vi kanskje bare ser kampen på tv. Det er vel det tryggeste for bestefar, vel?
Siden jeg fikk "forbud" av fysioteraoeuten om sying i høst, blei det svært lite julegaver sydd i år. Men noen blei det. Disse trekkene til tennbrikettboksene gikk utrolig raskt å sy, så da blei det slike til endel, med "noko attåt". Kunna kanskje sy noen slike til bursdagsgaver også, men det blir ikke nå. Har planer om å ikke starte på et eneste teppe som skal syes i 2012, men gjøre ferdig de som er starta på allerede, og det er fire heime, og et på hytta. Skal prøve å få til litt mindre arbeider i år, men det er ikke like morsomt.
Først vil jeg fortelle om siste bildet på forrige innlegg. Det sto om dette i siste Familien for 2011. Og dette er da æresboøiger for de døde. Vi så jo at det var en kirkegård på baksida, men skjønte ikke hva dette var.
tar vi drosje inn til selve byen Belek. Etter å ha vært syke, hadde vi ingen matlyst, og med anderledes smak og krydder på tyrkisk mat, fant vi ut at vi går på en restaurant og spiser. Solveig og Eigil er enige og blir med. Først av alt fikk vi en zeppeliner på bordet (se brødet som Arne holder), og så fikk Arne biff! Vi andre spiste italiensk (div pasta), og var fornøyde med det.
på siste hotellet. Det var der vi hadde en hel dag fri slik at vi kunne gå litt ut og se oss om. Ellers var det mørkt når vi ankom, og vi dro tidlig videre.
var diger, kjempediger. så vi sørga for å sette oss langs en halvvegg som delte sitteplassene fra matserveringa. Og med så mye folk å bespise, måtte det selvsagt mye mat til, så matbordene var lange! Et bord til det, og et bord til det, og så videre. Ikke rart at noen ikke fant tilbake til bordet sitt. Jeg ville aldri funnet spisesalen alene, for det var lange ganger å gå for å komme dit.
er det tyrkisk aften med tyrkisk dans. Ei kjempeflink gruppe underholdt, til og med med magedans av både dame og mann. 
Etter besøket i moskeen drar vi på båttur nedover ei elv. Nederst i elva kan vi gå av båten, gå over land ca 50 meter og være på stranda
Minareten er også utsmykket. Det er da utropertårnet.
Teppet er det som ligger på gulvet inne i bedesalen, og eller er det Solveig og meg med tørklær. Praktfulle er vi da?
i moskeen. Det var fritt fram å gå inn når det ikke var bønn der. Kvinner og menn gikk ikke samtidig, og kvinner måtte dekke håret, så det lå sjal og tørlkær utenfor til fri benyttelse. Skal ikke si hva vi tenkte om å ta på oss disse tørklærne, men det gikk bra, ingen klødde etterpå!
Vi er i Belekområdet, og på lørdag skal vi på båttur. Da er vi også innom en moskè. Disse byggverkene viste rikdommen til området.
Noen av teppene vi så, bare 0,noe prosent av hva som befant seg i bygget. Masse tepper blei vist oss, men vi var snare til å finne utgangen da vi oppdaga hvor pågående selgerne var. Og prisene var skyhøye, men du skulle jo prute. Noen var ikke like heldige som oss, og følte seg rett og slett pressa til å kjøpe. Det var slik at du måtte ikke vise interesse for noe, eller hang de på deg som klegger.
i teppefabrikken. Her får vi da en dempstrasjon i hvordan silkelarven utvikler seg, og hvoedan de får silketrådene av kokongene. En slik kokong kan gi 12oo meter silketråd. Og han som gjorde dette, kunne virkelig sitt fag!
