Julegaver

i år blei ikke laga.  Tida gikk og plutselig var det 

for sent.  Så denne brikken var nesten det eneste som blei sydd, til ei gammel tante som ikke hadde hørt om adventduker/løpere (sa hun), og da måtte hun jo få en.

Vi skifter navn

på gården.  Istedefor Solheim tror vi at det må hete Elgheim nå.  Lille julaften morgen oppdager Odin (hunden til Inger) at det er elg ved fjøset.  Etter noen bjeff klarer vi å få den til å bare boffe litt, og da kommer elg nr to fram, og så elg nr tre og fire.  Odin får være litt ute pg bjeffe på dem, men når de vil undersøke hva dette er, og kommer opp mot huset, tar jeg han inn.  Merkelig nok roer han seg noe inne, men står i vinduet hele formiddagen.  Jegtar først bilde gjennom vinduet, og deretter går jeg ut og fotograferer, men det er så mørkt at når jeg får bildene lagt inn her, ser jeg bare to lysende punkter, som er der blitsen treffer øynene på dem.  Og når blitsen går av, snur de og springer et lite stykke unna.  Men de blir gående lenge før de trekker bortover markene.  Seinere på formiddagen ser vi dem i lia oppafør.  Men et flott syn er det, og ikke hverdagsopplevelser.

Solheim-arbeid

Første

handarbeid , forbeholdt Solheim, er ferdig.  Dette er et primulateppe, hekla etter Arne og Carlosboka, men uten den siste heklekanten rundt.  Begynte på den, men fjerna den da jeg ikke syns den blei noe pen.  Fornøyd med sofapleddet!

Elg på vinteren.

Det

var ikke solnedgang, men derimot midt på formiddagen da denne rusla rundt husene hos oss, og dro over til naboene da Inger kom ut med hundene.  Men før det hadde Odin holdt "tykjeliv" natta.  To ganger til og med, før vi skjønte at det var noe, og sto opp, og fikk se elgen gå ved siden av bilene og beite.  Dette er da søndag.  Mandag jobba vi på et soverom med oppussing, da vi fikk se en elg komme gående mot et skogholt, der den stoppa opp og blei stående.  Og ut av holtet kom ei ku og en kalv, og prøvde å jage sistkommende, men det endte med at de slo seg sammen og gikk og beita.  Da fikk vi se elg nr 4 komme springende over myra og bort i skogholtet.  Vi hadde ikke tid til bare å stå i vinduet, så vi mista se ut av synet der.

Julegata vår

Etter som Stig ikke klarer å legge ut bilde av sin julegate, kommer her et bilde av vår!  Vi tør ikke ha mer, for plutselig har vi elg som beiter på buskene våre.