Har lenge hatt lyst til å sy skinn, ikke nødvendigvis fell, men noe. Blei kurs i kommunen, men det skulle sys skinnfell. Ok, fikk bare prøve. Nå har det seg slik at her i området er sauene hvite, iallefall de jeg ser. Men skinnene vi skulle sy av, så ut som skinn av isbjørnunger (hvite med gult i), små bjørnunger (brune), og ellers var det skinn av hund (ass. farger, langt ragg). Mista helt lysten, men kunne jo ikke gi opp, så små brunbjørnungeskinn blei innkjøpt. De fleste blei sydd sammen før kurset var over. Satt igjen med ett, men når jeg tok fram fellen igjen for å gjøre den ferdig, sa den fra at den ønska ikke å bli større, for den skulle ikke være fell!..Den var fornøyd med størrelsen, og ville gjerne bli brukt som sengeteppe. Ønsket er oppfylt, og det siste skinnet er blitt sitteskinn. Både fellen og jeg er fornøyd med den løsninga. Trykking på skinnsida følte jeg ikke for, så det kurset blei ikke tatt.

Måtte ha puter til hytta. Hadde en runde og sydde sammen lapper i samme farge, men ikke samme valør. Og hadde masse knapper. Hadde fått en ide om å sy løpere med lapper og knapper, så det samme måtte jo kunne brukes til pute. Syns resultatet blei bra. Den mørke puta med turkis og lime, fant jeg i et hobbyblad fra Familien. Måtte prøve den og. Den blei noe stor, noe som blei litt retta på med å sy en søm rundt hele puta.

På hytta har je utedo, der sitt je i fred og ro, frys og les Allers fra august i fjor. Iallefall laga jeg et kaveltre på uthusveggen.

Ny altan

Vi har fått ny altan. Stor altan! Så nå ser hytta lita ut. Nå spørs det hva vi skal ha på altanen som fyller litt ut, og samtidig kan lagres på vinteren. For mange år siden fikk vi et bord, og det blei stående ute. Det tålte ikke bordplata, så vi tok den av for å lage ny. Da fant vi et lite rom under. Det fylte vi med skjell og små steiner fra fjæra, kjøpte ei glassplate (60x60) til langt over 300 kr, og la over. Bordet blei satt inn, fikk duk over så ingen kunne se det. Nå er det kommet ut, men må flyttes imellom da det fremdeles ikke tåler regn. Men det er kommet i bruk igjen.

Syngedamer.

Disse syngedamene blei, som før nevnt, kjøpt fra et firma som heter Mekko. I Familien nr. 18 av 31. aug. står det et stykke om henne som har firmaet, og bilde av flere syngedamer.

Det er blitt høst i hagen. Sommerblomstene har blomstra fra seg, og nå er det høstplantene igjen. Liljene kommer utrolig nok tilbake år etter år, enda løkene ikke blir tatt inn på vinteren , og de ikke har "holdbarhet" for Nordnorge. Georginene overvintrer inne, og klarer seg derfor godt, når vi bare får litt varme her nord. Stokkroser har vi aldri fått til. At vi har et eksemplar i år, er bare fordi den er kjøpt som stor plante sørpå. Men det som er i blomst nå, står veldig fint.

Da vi kom heim fra martna, hadde vi hatt besøk på døra. Denne rosa var satt ned i en blomsterpotte, og hang veldig med hodet. Vi tror det kan være fordi vi ikke stemmer arbeiderpartiet?

Crazy mosaik

Denne løperen hadde følge av spisebrikker, men de blei solgt da husflidlaget hadde et arrangement, og vi sto i beit for noe å selge. Løperen er sydd i lin, og det er brukt crazy mosaik som framgangsmåte i feltene. Gjør seg godt på spisebordet. Ettersom vinduet i spisestua er dekket av et stort rosentre, blei bildene mørke.

Dette er tredje året på martna. Første året kjøpte jeg en vevd linløper. Veldig fin, sånn at jeg nesten ikke har råd til å bruke den. År nummer to blei det hatt. Dette satte da i gang hattesyinga. Og i år blei det sangkor, fra Galleri Mekko i Volda. Fant de først i messeavisen, og syns de var kjempeflotte, så dag nummer to blei de innkjøpt. Herren i huset syns de "er så stygge at de blir fine".

Nupereller.

Turen med Trine gikk til Berkåk på Rennebumartnaden. Denne nuperelledekorasjonen prydet utescenen. Dekorasjonen er laget av designer Gunnar Fon, og er utført i det vi vil kalle tau. Flere påbegynte deler av ymse slag var brukt rundt om i "taket". Er gnske uvanlig. Beundrer at folk har så mye fantasi!

Trine

Vi har vært ute på tur med Trine. Bobilen blei innkjøpt i fjor, og barnebarna ga den navnet Trine. Trine er noe blåfarga utvendig (syns hun er fin), og har blått interiør.



Da måtte hun selvfølgelig få noe blå stæsj. Sengeteppene blei sydd som bursdagsgaver, men ønskene om andre ting kom i veien(altan, bunad), så da kom teppene i bilen, de og. De blir for øvrig bare finere og finere, og er som sydd til Trine.







Puta blei sydd som en bursdagsgave, men jeg var veldig usikker på om sudokuen skulle gjøres ferdig eller ikke. Men siden tallene skulle fikseres, måtte de nesten på. Og da var jo vitsen med sudoku borte, så derfor havna den i bilen.

Det eneste som virkelig er sydd til bilen, er den lille løperen.

Største arbeid. Brodert i 2008, montert i 2009. De fleste har kaloridyr i klesskapet, men denne gang har det gått motsatt. så bunaden må faktisk tas opp og monteres på nytt, fordi den er altfor stor. Men den jobben blir ikke gjort før i 2010. Kanskje ikke trengs da. Fam. Johansen fra Johansens prosjekter til venstre.

Her lærte jeg iallefall å ikke stole blindt på hva som fortelles om å bruke mange forskjellige farger, og å forstå hvorfor de anbefalte å se på mønsteret gjennom et kamera for å se at mønsteret blei rett. Tror nok at jeg skal sy en til, men da få mer samsvar i farger. Men duken blei utrulig fin likevel. Blir brukt som duk på et hagebord.

Bobbelur deltok på et kurs der hun sydde en slik høstduk . Jeg fikk låne mønsteret hos henne og sydde denne til meg selv.

Dette er hva jeg syns er det morsomste med lappeteknikk. Små lapper satt sammen, og helst til noe stort, som et teppe, slumre- eller sengteppe. Ser i ettertid at jeg kunne kanskje vært heldigere med fargesammensetninger noen ganger. Men ettsom jeg er leser av diverse bøker/blad om lappeteknikk, har jeg lært at ingen farger eller stoffer er feil. Blei så glad da jeg leste ei bok fra Lise Bergene der hun skriver om "umulige" farger, og om seriesying, og om å ha et lager med ferdige lapper til å sy sammen innimellom annen sying. Det har jeg gjort lenge, så nå føler jeg meg ikke så "teit" lenger. Iblandt kan det gå fort i svingene, slik at kanskje ikke alle fire hjørnene passer like godt sammen, men etterhvert som man syr, lærer man jo teknikker etterhvert. De som har sydd lengre enn meg, og som er i husflidlaget, har alltids et eller annet gullkorn å komme med. Dette teppet tror jeg blei sengeteppe til et "privat" barnebarn.